Anna «solrefleks» Ancher
Sollys som treffer en vegg er et nøkkelmotiv hos Anna Ancher. Helt fra de første gjennombruddsverkene på begynnelsen av 1880-tallet og frem til 1920-tallets lysfylte romskildringer, undersøkte hun lyset. Dette var hun på ingen måte alene om. I Frankrike eksperimenterte impresjonistene, som for eksempel Claude Monet (1840–1926), med å feste umiddelbare og flyktige inntrykk og lys til lerretet, og i Danmark arbeidet også kunstnere som Theodor Philipsen (1840–1920), Vilhelm Hammershøi (1864–1916) og Valdemar Schønheyder Møller (1864–1905) med den maleriske utfordringen det er å skildre lys.
Anna Ancher, Syende jente i interiør. Ca. 1890. Skagens Kunstmuseer
.jpg)
Anna Ancher, Syende fiskerpige (1890), Randers Kunstmuseum © Foto: Randers Kunstmuseum
Sollys som treffer en vegg er et nøkkelmotiv hos Anna Ancher
Vitalismen
I 1890-årene vokste dessuten den vitalistiske bevegelsen frem. Her ble solen og lyset dyrket som en livgivende kraft som gjennomstrømmer verden. Anna Ancher har ikke tidligere vært forbundet med vitalismen, kanskje fordi den gjerne betraktes som en maskulin bevegelse. I billedkunsten får lyset gjerne også en åndelig betydning – som et bilde på noe oversanselig eller et guddommelig nærvær. Når det gjelder Anna Ancher, blir likevel en slik religiøs dimensjon raskt avfeid. Tradisjonelt blir hun plassert som en del av det moderne gjennombruddet hvor fokus på vitenskapen står sentralt.
En åndelig dimensjon
Kanskje er det likevel ikke så entydig. Når vi nå drar inn disse ulike perspektivene på lyset, åpnes det for en forståelse av hvordan Anna Anchers maleri kan forene lyserfaringen som sansning med en undersøkelse av lyset som en åndelig dimensjon.
Anna Ancher, Solskinn i den blå stue. 1891. Skagens kunstmuseer