Landskap som symbol og inntrykk

Anna Ancher blir ofte omtalt som «interiørmaler». Det vil si at hun for det meste har malt motiver hentet fra stuer, kjøkken og soverom. Men betrakter vi alle hennes verk under ett, blir det tydelig at det er en grov forenkling. Landskapsmaleriet utgjør en mye større del av Anna Anchers kunstnerskap enn tidligere antatt.

Anna Ancher, Barn binder kranser på et jorde nord for Skagen. Ca. 1919. Skagens Kunstmuseer

Landskap og skildringer fra Skagen

Landskapsmaleriene gjør seg gjeldende gjennom det meste av henne produksjon. Her finnes både solfylte bylandskaper, måneskinnslandskap fra Skagens strender og skildringer fra naturen rundt Skagen. Verkene er svært ulike. Mange av landskapsstudiene synes å være nesten abstrakte eksperimenter som handler om møtet mellom to fargeflater, mens andre er stemningsmettede og ladet med mening. 

Anna Ancher, Strand og havbrytning. Ikke datert. Skagens Kunstmuseeer

Anna Ancher, Lekende barn på Skagen strand. Ca. 1905. Skagens Kunstmuseer

Forenkle og fortette

De mange små studiene av heiene omkring Skagen vitner om at Anna Ancher var opptatt av å forenkle de storslagne landskapene og fastholde dem i små, fortettede fargekomposisjoner.

Samtidig er det nordiske stemningslandskapet som billedkategori særlig fremtredende i 1890-årene. Her skildrer kunstnerne ofte figurer i landskapet på en måte som ikke er en objektiv gjengivelse av verden, men heller fylt med symboler og stemningsskapende effekter.

I noen av Anna Anchers landskaper støtter hun seg nettopp på disse stemningslandskapene. Hos Anna Ancher trives «landskapet som symbol» og «landskapet som inntrykk» side om side.