Kunsthall Innlandet

I 2027 er Lillehammer 200 år og Lillehammer Kunstmuseum 100 år. Stiftelsen Lillehammer museum og Lillehammer kommune planlegger Kunsthall Innlandet som et sentralt element i byjubileet.

Kunsthallen skal bli et nytt underjordisk utstillingslokale under Stortorget, i tilknytning til Lillehammer Kunstmuseum.

Prosjektet har to siktemål: Å gi Stortorget tilbake til byens innbyggere og en vesentlig utvidelse av kunstmuseet.

Mer plass til kunst

Lillehammer Kunstmuseum fikk et praktfullt tilbygg tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta i forbindelse med OL i 1994, men etter 30 år er lokalene for knappe for dagens virksomhet og ambisjonsnivå.

Med Kunsthall Innlandet vil museet kunne lage skiftende utstillinger av internasjonalt kaliber, gi et omfattende formidlingstilbud og samtidig vise brede presentasjoner av den faste samlingen fra de eldste tider og frem til samtidskunsten. Dette er ikke mulig per i dag.

I tillegg får museet en fleksibel flerbruks-/foredragssal med opptil 150 plasser, et prosjektrom for mindre utstillinger og nødvendige logistiske fasiliteter.

Lillehammer Kunstmuseum er det eneste kunstmuseet i Innlandet fylke, og ett av bare tre norske kunstmuseer som kan vise den kontinuerlige utviklingen av norsk kunst fra 1800-tallet og til i dag.

Oppgradering av Stortorget

Oppgraderingen av Stortorget fra parkeringsplass til en byplass eller et oppholdsrom for alle, er et viktig element i prosjektet. Her fungerer de nye krystallsteinene som en slags eventyrlige overraskelseselementer og bymøblering, som forbinder byrom og underjordisk museum.

Torget skal fortsatt gi plass til store arrangementer som Litteraturfestivalen og 17. mai. Men i det daglige skal det også være en attraktiv møteplass i byen for alle innbyggere og tilreisende året rundt.

Arkitektkonkurranse

Prosjektet med navn «Bergtatt» ble våren 2022 kåret som vinner av arkitektkonkurransen om Kunsthall Innlandet. Bak «Bergtatt» står MDH Arkitekter AS (Oslo), JKMM Arkkitehdit OY (Helsingfors), MASU planning ApS (København) og Studio Ellefsen (Oslo), et samarbeid mellom norske, finske og danske arkitekter og landskapsarkitekter.

I sin rapport uttalte juryen for arkitektkonkurransen at prosjektet «Bergtatt» har gitt de beste løsningene både med tanke på Stortorget, forbindelsen mellom gammelt og nytt, og selve kunsthallen. Både Lillehammer kommune og Innlandet fylkeskommune bidro til arkitektkonkurransen, gjennom økonomiske bidrag og deltakelse i juryarbeidet.

Forprosjekt

Bergtatt-teamet utarbeidet høsten 2022 et forprosjekt. Forprosjektet dannet grunnlag for å etablere en kostnadskalkyle for arbeidet med å sikre prosjektets totalfinansiering.

Stillstand er tilbakegang! Vi jobber for et konkurransedyktige kulturtilbud som beriker livet og for at alle kan nyte det flotte Stortorget vårt.

Audun Eckhoff, administrerende direktør Stiftelsen Lillehammer museum
Nils Ohlsen, direktør Lillehammer Kunstmuseum

Arkitektenes planer for Kunsthall Innlandet

Bakgrunn for prosjektet

Lillehammer Kunstmuseum er en hjørnestein i Lillehammer sentrum, og en utvidelse av museet kan betraktes som et lite stykke byutvikling i seg selv.

Lokaliseringen midt i byen er av museets fremste fortrinn: Museet er en attraksjon for byen, men byen er også en attraksjon for besøkende til museet.

I lys av dette er ønsket om å utvikle en ny kunsthall for temporære utstillinger under Stortorget kanskje mindre radikalt enn man først skulle tro: Prosjektet gir mulighet for å videreutvikle de relasjoner, møter og synergier som allerede er så viktige for både byen og museet.

Prosjektets hovedmål

1. Løfte Lillehammer Kunstmuseum inn i fremtiden!
2. Utvikle Stortorget til en generator for multifunksjonelt og bærekraftig byliv!
3. Det nye Stortorget og utvidelsen av museet skal lede an i utviklingen av Lillehammer!
4. I fellesskap bygges en ny og inkluderende møteplass for hele byen!

Hovedkonsept

En ny kunsthall under Stortorget blir ikke bare en etterlengtet utvidelse av museet, men også en oppgradering og reorganisering av byens viktigste flerbruksrom.

Premisset for oppgaven er derfor å styrke eksisterende  kvaliteter ved torget og det avgrensende gaterommet, og foredle det historiske gateløpet Torggutua; en snarvei gjennom byen med potensiale for å bli et mangfoldig, formidlende og rekreativt byrom langs kunstmuseets kurvede fasade.

Samtidig ønsker vi å dyrke frem nye møter mellom museet og byen gjennom et distinkt arkitektonisk utrykk som ikke går på bekostning av Stortorgets rolle som byens viktigste plassrom.

Som besøkende på torget skal man ikke føle at man går på taket til en bygning. Stortorget skal fortsatt tilhøre byen. I stedet lar vi store krystallformer bryte gjennom torgets flate og i form av overlys skape visuell kontakt mellom torg og museumsarealene under.

Lik elvesteiner i et bekkefar følger krystallene Torggutua og rammer inn Stortorget. Der skapes et intimt plassrom i menneskeskala, hvor steinene sammen med eksisterende trær og oppholdskanter innebygget i torgets
naturlige helning, skaper et førsteklasses samlingssted og eventrom.

Steinene er identitetsskapende landskapselementer i menneskeskala som inspirerer til utforskning og flerbruk, som kan sittes, klatres og lekes på. Om kvelden og vinterstid vil overlysene lyse opp som stemningsfylte snølykter foran museet.

Aktiviteten i kunsthallen og kontakten som overlysene gir til Stortorget,  skaper også en følelse av trygghet og nærvær av mennesker gjennom døgnet. Som koblinger mellom kunsthall og byen har steinene ulike egenskaper.

Byplangrep

Stortorget og Lillehammer Kunstmuseum ligger på et prominent sted i byen midt mellom Skysstasjonen og Storgata, eller mellom Mesnaelva og Søndre Park, og danner nesten det absolutte midtpunkt i byen.

Det nye torget og kunsthallen vil forsterke stedet visuelt og funksjonelt, slik at det i fremtiden igjen vil kunne bli et av Lillehammers viktigtiste steder både mentalt og sosialt, et sted for hele byen.

Plan 1
Vestibyle, kafe, butikk

Fasade, inngang, trapper, heis

Det er ikke store endringer i fasaden med den nye utvidelsen. Prosjektet har etterstrebet å bevare den eksisterende fasaden mot sør uten merkbare endringer.

Adkomstdøren er flyttet vestover for å gi plass til kobling til ny kunsthall.

Trapp til andre etasje har fått ny utforming i børstet aluminium som gir en abstrakt kontrast til det vakre eksisterende skifergulvet i vestibylen.

Trappelogikken respekterer det eksisterende repoets utforming som fortsetter utenfor fasaden mot Torggutua. Ny trapp ned til foaje kan ses på som en forlengelse denne logikken og er utformet i lys granitt. Den eksisterende heissjakten får ny heiskupe som åpner mot vestibylen og gjør den mer synlig og publikumsvennlig.

Fondveggen med heisfrontene utformes i børstet aluminium.

Plan U1
Foaje, flerbrukssal, publikumsarealer

Foaje og samlingstrapper

Koblingen mellom det eksisterende museumsbygget og den nye kunsthallen skjer på nivået U1 som er samme nivå som dagens kjellernivå. For publikum oppleves dette som en sammenhengende bevegelse og romlighet gjennom brede trapper, vrimleareal (foaje) og flerbrukssalen.

Sentralt i dette foajeområdet er det etablert et overlys med sikt mot bankbygningen på Stortorget. Under dette overlyset er det god oversikt over etasjen, og dette danner et naturlig møte- og samlingspunkt. Det er etablert sittebenker i trappene som gir muligheter for ulikt opphold i foajeen. I foajeen er det plass til formidling fra 70 til 130 personer beroende av oppstilling.

Ved hovedtrappen kan en sitte med oversikt over kunsthallen og blikk ned i prosjektrommet i etasjen under. I foajeområdet er det plass og anledning til å organisere midlertidige begivenheter som formidling for barn og unge, arrangementer og pop-up-utstillinger.

Flerbrukssal

Flerbrukssalen er plassert sentralt mellom den nye trappen fra eksisterende museumsbygg og kunsthallen nedenfor. Rommet skal kunne stå åpent og være en del av vrimlearealet og kunne lukkes for andre aktiviteter. En fleksibel glassvegg gir mulighet for å lukke og åpne rommet til ulike anledninger.

Glassfeltet mellom rommet og kunsthallen gir mulighet for en visuell forbindelse mellom disse rommene, dette gir unike muligheter for formidling og opplevelse av verk nede i kunsthallen. Flerbrukshallen er planlagt med tanke på fleksibilitet og generalitet. Rommet skal kunne møbleres på ulik vis. Det er det plass til ca. 100 personer på stolerekker. 

Flerbruk og merbruk

Utvidelsen av Lillehammer Kunstmuseum gir Lillehammer sentrum mange nye arenaer og møteplasser for ulike aktiviteter som flere grupper av brukere kan få glede av. I prosjektet er flere nye rom lagt til som er egnet for formidling og flerbruk. Både de brede trappene, foajeen og flerbruksalen er plassert slik at de er lett tilgjengelige fra både museet og byen. Tanken om å åpne opp museet og tilby rom og steder å være for byen barn og unge har vært konseptstyrende for løsningene som er valgt.

Det er lagt spesiell vekt på fleksibilitet i utformingen av foaje, formidlingsrom og prosjektrom for kunne bruke disse i arbeid for barn og unge på Lillehammer.

Formidlingsrommet kan brukes både til serverinsgrom i forbindelse med utstillingsåpninger, seminarer og til undervisningsrom for skoleklasser og aktiviteter for unge voksne. I tillegg kan det holdes klubbaktiviet for unge. Slik kan den nye kunsthallen bidra som en felles arena med aktivitet både blant lokalungdom og unge voksne samtidig som den bidrar til å senke terskelen for å besøke museet.

Plan U2
Kunsthallen

Overordnet konsept

Det overordnede konseptet bygger på at kunsthallen skal være en rolig og nøytral bakgrunn for kunsten som stilles ut i rommene. Kunst er hovedfokus i kunsthallen.

Utstillingshallene brukes til ulike typer av kunst og utstillinger. Det arrangeres også tilstelninger, forestillinger, lydforestillinger og foredrag i salene.

Utstillingsrommene består av det 1000 m2 store kunstgalleriet og det mindre prosjektrommet.

De eneste unntakene i det homogene miljøet er steinkrystallene, som er artikulert som steinlykter i grensen mellom vegg og tak. Disse krystallene er blikkfang, som tiltrekker besøkende til å la blikket hvile et øyeblikk fra kunsten og se opp mot torget og omgivelsene. Den besøkende kan ta på den grove steinoverflaten og la tankene vandre til naturen.

Samtidig krever kunstutstillingen mye teknologi, museumsklima av høy klasse, fleksible og store rom, med modifiserbare overflater som enkelt kan transformeres etter kunstnerens eller kuratorens ønsker for å få plass til verkene på best mulig måte. Kunsthallen krever gode logistikkforbindelser og høy sikkerhet.

Overlyskrystaller

Konsept

Overlyskrystallene knytter sammen arkitekturen i den underjordiske kunsthallen med utformingen av Stortorgets landskap til et integrert designkonsept.

Krystallenes interiør er foret med de samme natursteinsplater i nordisk granitt som ute på torget – konseptuelt er krystallene steiner som vokser ut av undergrunnen og stikker ut på torget.

Plassering og funksjoner

Overlysene markerer både torgets og kunsthallens omriss. På Stortorget fungerer de som lekfulle oppholdselement som også skaper visuelle siktlinjer mellom “under” og “over”. I kunsthallen har overlyskrystallene ulik størrelse og utforming utfra hvor de er plassert. Det største overlyset gir kunsthallen, som kan være inndelt med mange modulvegger, et orienteringspunkt samtidig som den med sin utforming gir mulighet til en kunstpause. Her er overlyset formet slik at lyset strekker seg ende ned til gulvet.

Bærekraft

Bærekraft i et prosjekt av denne størrelsen handler både om materialer og energibruk, byøkologi, fleksibilitet og robusthet i arealbruk og sosial bevissthet.

På et overordnet nivå er kunsthallen og tilhørende rom organisert med tanke på fleksibilitet og sambruk. Den nye kunsthallen er en stor satsning for Lillehammer og det er en fordel for både museet og byen at de ulike rommene kan brukes som arena for kulturarrangement utenfor kunstmuseets umiddelbare virksomhetsområde. Konkret er bl.a. den nye foajéen og formidlingsrommet plassert og utformet slik at arealene lett kan benyttes til ulik bruk internt og eksternt. Det gir merverdi både for museet og byen, det er bærekraftighet i arealbruk!

Også utformingen av torget er gjort med tanke på flerfunksjonalitet og robusthet i bruk. Vi ønsker å tilby flest mulige åpner flater som innbyr til ulik bruk og aktivitet. Overlysobjektene som kommer opp på torgflaten har arkitektur som ikke dikterer noen spesiell funksjon, men skal inspirere til og bygge opp under aktivitet, tilstedeværelse og identitet i byrommet. Etter vårt syn er det sosialt bærekraftig å tilby nettopp slike åpne og generøse grep i bybildet.

Materialvalgene på torget er varige og robuste materialer som vil stå seg godt over lang tid. Gjennom å gjenbruke store deler av torgets nåværende belegningsmaterialer skapes et bærekraftig og økonomisk robust utgangspunkt for fornyelsen. Blanding av nye og gamle belegningsstein muliggjør en tilgjengelig belegningsflate på torget.

Opptil 90% av eksisterende belegningsstein kan gjenbrukes i det fremtidige torg- og gaterommet. Tilføyelse av nye belegningsstein muliggjør et høyere nivå av universell utforming på torget, mens eksisterende brostein gjenbrukes på kjøreflater.

En økning av beplantede områder og trær gir flere muligheter for regnvannshåndtering og forsinkelse. Beplanting på torget er tilpasset de underjordiske konstruksjonene for å ha tilstrekkelig jordlag til trær langs Torgguttua. Et variert artsomfang i de grønne plantefeltene bygger opp under viktige byøkologiske prosesser.

For å fremheve regnvann som en estetisk opplevelse, oppsamles og gjenbrukes en del av regnvannet til vanndamp fra dyser/fontener. Disse blir gjemt i beplantning ved og omkring elvesteinene for å forsterke den hemmelighetsfulle stemning omkring dem, men fungerer også ved behov som vanningsanlegg. På torget samles regnvann til en tynn vannflate som reflekterer himmel og inviterer til lek.

Delmål bærekraft

• Sørge for at flere kan delta uavhengig av økonomi
• Samarbeid mellom organisasjoner og det offentlige i lokalsamfunnet
• Øke fysisk aktivitet blant barn og unge
• Jobbe for økt deltagelse i demokratiet