Fasetter

Jakob Weidemann (1923-2001) er en av de mest særpregede av etterkrigsdebutantene og kom til å spille en sentral rolle for det abstrakte maleriets gjennombrudd i Norge. Til tross for at han forbindes med et modernistisk, abstrakt formspråk er han blitt en av Norges mest folkekjære kunstnere. Han greide som ingen annen norsk maler å forene et abstrakt uttrykk med en naturlyrisk opplevelse av et landskap.

Utstillingen viser hans utvikling som kunstner fra 1943 – 1964. Han utforsket en lang rekke internasjonale tendenser gjennom hele 1940- og 50-tallet, men det var først med de såkalte «skogbunnbildene» at det endelige gjennombruddet kom. Her spilte utstillingen i Kunstnernes Hus i 1961 en sentral rolle. Kunstnerskapet fremstår som mangefasettert, og utstillingen belyser Weidemann som katalysator for ulike internasjonale tendenser.

Weidemannsalen

I 2010 arvet Lillehammer Kunstmuseum kunstverk og 2,4 mill. kroner fra maleren Jakob Weidemanns enke, Anne Weidemann.  Betingelsen for arven var en egen sal viet til Weidemann og hans samtids kunst. Sammen med stat, fylke og kommune ble planene for en utvidelse av museet lagt. Oktober 2014 stengte museet dørene for publikum. Januar 2016 åpnet et nyoppusset museum den nye utstillingssalen og et nytt pedagogisk verksted. Det nye bygget, tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, fremstår som en arkitektonisk berikelse for Lillehammer by. Utvendig prydes bygget av en spektakulær fasade i galvanisert stål, spesiallaget av billedhuggeren Bård Breivik.

Utbyggingen er finansiert av Den norske stat, Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune, i tillegg til arven etter Anne Weidemann.

Fasaden er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, i tillegg til offentlige midler.