JEGERE OG FIKSERE

Hva er et fotografi? Et nøytralt og objektivt bilde av verden eller en konstruksjon?

Fotohistorien kan grovt sett deles i to ulike fotografiske strategier: jegere og fiksere. Jegeren fanger motivet og etterstreber en estetikk styrt av egenskapene ved fotomediet selv, nemlig evnen til å gi et detaljskarpt bilde av den ytre virkelighet i en gråtoneskala, og etter hvert i farger. Sannhet og objektivitet står sentralt. Denne holdningen omtales som straight photography og er det rådende idealet under modernismen. Det dokumenterende fotografi er fremdeles en sentral tendens, samtidig som fikserne har fått et tydelig fotfeste.

I motsetning til jegerne skaper fikserne sitt motiv ved å manipulere bildene eller iscenesette motivet. Helt fra fotografiets barndom finner vi fotografer som på ulike måter søker å overskride fotografiets begrensninger ved å iscenesette og retusjere, som eksempelvis under pictoralismen og surrealismen. Målet er å konstruere en fiksjon, ikke å gjengi et nøytralt bilde av virkeligheten.

Denne strategien viser både til en generell tendens og til en avgrenset stilhistorisk periode. Internasjonalt etablerer den seg rundt 1970 og fremover, med forløpere på 1960-tallet i konseptkunst, performance og pop-kunst. I Norge fikk tendensen et tydelig oppsving på 1990-tallet.