PATRICK HUSE Landskap som tomhet og kilde

Tegning har historisk sett vært selve fundamentet for all kunstnerisk virksomhet. Tegnearbeidet fungerte tradisjonelt som et ledd i en prosess mot et fullstendig kunstverk, i form av maleri eller skulptur. Den har vært synonymt med skisse eller studie, og blir fremdeles betraktet som et middel til å artikulere og avgrense virkeligheten. For Huse er tegning den nødvendige forutsetning og grunnlag for hans malerier, men de er også fullendte kunstverk.

Huses strek er helt umiskjennelig og original. Med en repetitiv strek fordeler han flaten i ulike organisk mønster som knapt kan sees med det blott øye, og hvor ingen form er helt identisk med den andre. Dette samsvarer også med naturens egne bevegelser, som aldri kommer tilbake til det samme punktet.

Kurator: Janeke Meyer Utne