Dorothea Lange: Menneskets kamp i møte med krisen
I utstillingen FRAMED på Lillehammer Kunstmuseum er Dorothea Langes (1895-1965) banebrytende fotografier en viktig del av fortellingen om storbyens skjulte ansikter.
Av museumspedagog Kari Kalbakk
Gjennom sine kraftfulle bilder av mennesker i dyp krise under depresjonen på 1930-tallet, ga Lange Amerikas befolkning en unik mulighet til å se de tragiske konsekvensene av den økonomiske kollapsen. Hennes bilder er både en varig arv i fotografiets historie og en sentral del av amerikansk sosialbevissthet, drevet av hennes sterke engasjement for de mest sårbare i samfunnet.
Oppvekst og inspirasjon
Dorothea Lange vokste opp i New Jersey, men tilbrakte mye tid i New Yorks gater der hun observerte menneskelivet rundt seg. Denne tidlige fascinasjonen for hverdagslivets små øyeblikk formet hennes senere arbeid som fotograf. Etter videregående begynte hun å studere fotografi og arbeidet for flere kjente portrettfotografer i New York. Hun utviklet raskt evnen til å få mennesker til å slappe av foran kamera, noe som bidro til hennes unike portretter, preget av tillit og autentisitet.
Depresjonen og overgangen til dokumentarfotografi
På 1920-tallet etablerte Lange et vellykket portrettstudio i San Francisco, men etter børskrakket i 1929 forandret byens gater seg dramatisk. Lange ble trukket ut av studioet og ut på gatene for å dokumentere den økende fattigdommen og nøden hun så rundt seg. Et av hennes første og mest kjente fotografier, White Angel Breadline (1931), viser en mann i suppekø, vendt bort fra mengden, med en tom kopp i hendene. Dette bildet, som vises i utstillingen FRAMED, symboliserer den verdigheten Lange alltid søkte å fremheve hos sine motiver.
Migrant Mother og den store depresjonens ofre
I 1930-årene ble Lange ansatt av Farm Security Administration (FAS) for å dokumentere levekårene til migranter som var på vei vestover i håp om et bedre liv. Sammen med sin mann, Paul Taylor, reiste hun rundt og skapte bilder som skapte nasjonalt engasjement, ikke minst gjennom det ikoniske fotografiet Migrant Mother (1936). Bildet av en kvinne med sine barn rundt seg, fanget i et øyeblikk av desperasjon, førte til økt oppmerksomhet om de brutale forholdene disse menneskene levde under. Gjennom sin empati og respekt for sine motiver, selv når hun iscenesatte visse elementer, evnet Lange å vise deres verdighet midt i krisen.
Et varig inntrykk på amerikansk historie
Dorothea Lange fortsatte å dokumentere sosiale forhold gjennom sin karriere, men det er særlig hennes arbeid fra 1930-tallet som står som en milepæl i fotografihistorien. Hennes evne til å formidle menneskelig sårbarhet og styrke gjorde henne til den første kvinnelige fotografen som fikk en separatutstilling på Museum of Modern Art (MoMA) i New York i 1965. Gjennom FRAMED-utstillingen får vi en påminnelse om fotografiets kraft til å skape sosial endring. Langes bilder gir fortsatt gjenklang i dagens samfunn, og utfordrer oss til å se både fortidens og nåtidens utfordringer med nye øyne.
__________________________________________________________________________________________
Verkene eies av Sparebankstiftelsen DNB og er deponert på Lillehammer Kunstmuseum.
