Skrift og tegn: En ny urban målestokk
I FRAMED-utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum utforsker fotografene hvordan skrift og tegn i bybildet påvirker vår oppfatning av den urbane verden.
Av Nils Ohlsen, direktør ved Lillehammer Kunstmuseum.
Fra gigantiske logoer til blinkende neonreklamer som lyser opp natten, viser bildene en verden der byens visuelle uttrykk setter en ny målestokk. Individet kan ofte virke lite og ubetydelig i møte med metropolens overveldende struktur.
Byens arkeologer
Noen fotografer retter linsen mot skilt som dominerer bybildet, i kontrast til de små menneskene som befolker gatene. Andre komponerer bildene som abstrakte malerier, der bokstaver og overflater danner visuelle mosaikker. Flere av fotografene dokumenterer graffiti på vegger, dører og tog som om de var byens arkeologer, og utforsker disse tegnene som en del av den urbane historien.
Harlem, 1960. Foto: Saul Leiter.
Hva er ekte?
Flere av bildene i utstillingen leker med virkelighetsoppfatningen, og noen fotografer leder oss bevisst på villspor. I Lee Friedländers foto "Atlantic City" ser vi et stort ansikt rett ved siden av en kvinne som haster forbi, men ved nærmere ettersyn viser ansiktet seg å være en reklameplakat. William Klein forvirrer betrakteren ytterligere med sin avbildning av en "Rheingold"-ølreklame, der plakaten ser ut til å smelte sammen med mannen bak vinduet på en bar med neonskilt. Reklamen blir nærmest en del av virkeligheten.
Rheingold, New York, 1955. Foto: William Klein.
Reklamens makt
Fotografiene som viser overdimensjonerte skilt og bokstaver midt i byen, stiller spørsmål ved virkeligheten: Hva er ekte, og hva er fake? Lenge før vår tid med subtile influensere på internett, finner vi i disse fotografiene hvordan påvirkningen fra reklame utspiller seg i byens offentlige rom.
__________________________________________________________________________________________
Verkene eies av Sparebankstiftelsen DNB og er deponert på Lillehammer Kunstmuseum.
