1883

Frederik Collett var den første maleren som, med sine snømotiv, gjorde Lillehammer kjent for kunstnerkolleger og publikum. Interessen for Lillehammer våknet i 1883 og i tiårene som fulgte utviklet det seg et nyskapende kunstnermiljø i byen, med skikkelser som Alf Lundeby, Henrik Sørensen og Jean Heiberg.

1894

I 1894 tilbrakte ti unge kunstnere sommeren i Vågå, øverst i Gudbrandsdalen. Blant disse var Halfdan Egedius, Thorvald Erichsen, Kristen Holbø, Lars Jorde, Johanna Bugge, Kris Torne og Oluf Wold-Torne. Selv om kunstnerkollektivet bare varte i noen måneder, spilte den såkalte Vågå-sommeren en viktig rolle i dannelsen av norsk symbolisme. 

1903

Under ledelse av Einar Lunde, Thorstein Lundes sønn, begynte produksjonen av de såkalte Lundemøbler på Lillehammer. Han inviterte kunstnere og arkitekter til å formgi nytt design inspirert av norsk kulturarv. Lundemøbler står i tradisjon til Arts And Crafts Movement og må sees parallellt med internasjonale strømninger i tiden.

1921

Forretningsmannen Einar Lunde og hans kone Eva donerte 107 norske samtidsmalerier til Lillehammer by, som en grunnstamme i en framtidig, offentlig kunstsamling. Året etter ble samlingen utstilt i Lillehammer Sparebank.

1926

Einar Lunde ga Arnstein Arneberg oppdraget med å tegne et bygg som skulle huse samlingen. Bygget ble aldri reist, hvilket førte til at Lunde truet med å trekke tilbake gaven. 

1927

I anledning byens 100-års-jubileum åpnet Lillehammer bys malerisamling for første gang dørene for publikum i Hammergården, rett ved Lillehammer kirke.

1934

Styret for malerisamlingen vedtok å holde en årlig separatutstilling med kunstnere som for det meste var bosatt lokalt.

1951

Ulf Haslevs forslag om en kombinert bygning med kino og kunstmuseum blir ikke gjennomført.

1958

Lillehammer bystyre vedtok å takke ja til donasjonstilbudet fra kunsthandleren Oscar Johannessen fra Oslo. Gaven bestod av 116 malerier, malt av norske kunstnere på 1800-tallet. Betingelsen fra giveren var at samlingen skulle få et brannsikkert museumsbygg.

1963

Det kombinerte kino- og museumsbygget for Lillehammer bys malerisamling, tegnet av Erling Viksjø, blir åpnet. Dette utgjør den eldste delen av dagens museumsbygg. Besøkstallet steg fra rundt 800 til mer enn 10 000 pr. år.

1994

Tilbygget med den markante, bølgende trefasaden, tegnet av Snøhetta, ga museet det ansiktet som vi kjenner i dag. Bygningen, som går under navnet «Flygelet», er det første museum som, det i dag verdensberømte, arkitektkontoret tegnet. Mellom den gamle og den nye bygningen anla kunstneren Bård Breivik en «kunsthage».

Under de olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 fungerte huset som norsk kulturarena. Samme år ble malerisamlingen overført til en stiftelse, som fikk navnet Lillehammer Kunstmuseum.

2003/2004

Etter Jakob Weidemanns død donerte hans kone, Anne Weidemann, 27 av hans verker til museet. I 2003 hadde en givergruppe allerede gitt museet 35 verker av kunstneren, som siden 1968 hadde bodd på gården Ringsveen ved Lillehammer.

2008

Oslo-galleristen Jon Dobloug ga museet 159 verker med norsk samtidskunst. Lillehammer Kunstmuseum ble kåret til Årets Museum av Norges Museumsforbund.

2016

Det nye tilbygget, som også er tegnet av Snøhetta og som blant annet huser et pedagogisk verksted, ble åpnet. Med Bård Breiviks monumentale stålrelieff Kometen fikk museet en spektakulær attraksjon på baksiden.

2018

Konsolidering av Lillehammer Kunstmuseum og Stiftelsen Lillehammer museum som består av friluftsmuseet Maihaugen, hjemmene til nobelprisvinnerne i litteratur (Bjørnstjerne Bjørnsons «Aulestad» og Sigrid Undsets «Bjerkebæk»), Norges Postmuseum, Norges Olympiske Museum og Norsk håndverksinstitutt.

2020

Lillehammer Kunstmuseum er det eneste kunstmuseet i Innlandet, en region 20% større enn Danmark.

2027

Lillehammer by fyller 200 år og kunstmuseet 100 år. I anledning jubileet har stiftelsen en ambisiøs visjon om en utvidelse under Stortorget med «Kunsthall Innlandet» (skisse forprosjekt Snøhetta arkitektkontor), for enda bedre å kunne imøtekomme publikums behov.