John Bauers ikoniske billedverden
For første gang vises en omfattende presentasjon av den folkekjære svenske kunstneren John bauer (1882-1918) i Norge. Sammen med Theodor Kittelsen har Bauer vært med på å gi form til det nordiske trollet. Til tross for sin ikoniske billedverden, er Bauer merkelig nok lite kjent her til lands.
Inspirasjon fra naturen og Italia
16 år gammel tok Bauer fatt på sin kunstutdanning i Stockholm, først på en forberedende malerskole deretter på Konstakademien. Under studietiden var han opptatt av Carl Larssons malerier med sine tilsynelatende umiddelbare komposisjoner med en tydelig linjeføring. Bauer oppsøkte Nordiska museet og kopierte middelalderdrakter og brukte mye tid på naturstudier. Som mange av sin tids kunstnere, reiste han til Italia og var spesielt opptatt av ungrenessansemalere som for eksempel Sandro Botticelli.
I Bauers billedkunst kan man finne mange spor etter italiensk 1400-talls kunststil. Spesielt i fremhevningen av det dekorative, en bølgende linjeføring, forenklet landskapsgjengivelse og middelalderinspirerte kostymer.
Bemerket for fantasifulle tegninger
Fra 1900 begynte Bauer å illustrere i ulike tidsskrift, og han ble raskt lagt merke til for sin karakteristiske strek og fantasifulle tegninger. I perioden 1909 til 1915 var han fast bidragsyter til eventyrsamlingen «Blant Tomtar och Troll», og det er i spesielt i denne sammenhengen han utførte sine mest kjente illustrasjoner som lille Myrull som stirrer etter gullhjertet i tjernets dyp eller prinsessen Bianca som er røvet av trollene.
John Bauer, Gutten som aldri var redd, 1912. Foto: Cecilia Heisser/Nationalmuseum Stockholm
Med skogen som varemerke
Skogen er Bauers varemerke. Med utgangspunkt i oppvekstmiljøet rundt Jönköping, hentet han sine motiv. I Bauers skog ser vi sjelden himmelen. Det er ofte dunkel belysning, og vi kommer tett på stein og mose og ser trestammer så langt øyet rekker. Med en ærbødighet for alt levende formildet han sitt nordiske skogslandskap sett gjennom ulike forsiktig stemningsladde lys. Der møter vi dets beboere som troll, andre naturvesener og dyr.
Godmodige troll med fargesterke smykker
Trollene til Bauer er ikke så grove og brutale som Kittelsens, de er mer godmodige, imøtekommende og nysgjerrige. De hører til der de er og bærer samme farge som omgivelsene, men er glad i å pynte seg med fargesterke smykker.
I kontrast til trollene finner vi Bauers små modige jenter og gutter som finner veien inn til skogens vesener. Komposisjonene kan minne om dukketeater der ulike scener er satt i parallelle sjikt i billedrommet. I forgrunnen plasseres eventyrenes hovedpersoner, mens bifigurene gis plass lagvis innover i skogen. Det er trollene som tar størst plass på scenen og markerer slik at det er deres territorium.
Flere av John Bauers ikoniske verker kan du i sommer oppleve på Lillehammer Kunstmuseum i utstillingen Det eventyrlige – mellom myte og virkelighet.
