Den dekorative Konrad Mägi

Ved slutten av 1800-tallet var det en økende interesse for organiske asymmetriske former innen kunst og arkitektur. Denne dekorative stilen kalles Art Nouveau eller Jugendstil, og har former som ligner planter og andre elementer fra naturen. 

Mägis Art Nouveau-landskaper

I perioden 1908–1910 oppholdt Konrad Mägi seg i Norge og malte blant annet «Norsk landskap». Dette maleriet skiller seg fra mange av de andre landskapene han malte senere.

Her viser landskapet et uendelig antall former som minner om celleformer, det vil si kretser med små prikker. Man kan få inntrykk av at han har sett på landskapet med et kaleidoskop eller mikroskop, der de hundrevis av celleformene danner et slags mønster.

Dette er likt strukturene i de dekorative arbeidene til den østeriske maleren Gustav Klimt. Han hadde mange fremstillinger av kvinnekroppen der den «bader» i organiske former, og han kunne bruke gull for å øke den dekorative effekten.

I ett med naturen

På samme måte som hos Klimt, har Mägi i flere av sine portretter latt bakgrunnen få like stor plass som den avbildede. Bakgrunnen er gjerne prydet med organiske former og mønstre.

Maleriet «Meditasjon (Kvinne i landskap)» er heller et symbolistisk bilde med en kvinne enn et individuelt portrett. Her har kvinnen blitt ett med naturen.

Det mønstrede sorte håret som dekker ansiktet, brer seg over lerretet som om det er festet til skogbunnen. Bakgrunnen vibrerer av fargesterke blomster og planter, og kvinnen smelter inn i omgivelsene som om hun selv skulle være et dekorativt ornament i naturen.

Dette verket er helt unik i Mägis kunstnerskap, og viser med tydelighet hvordan han behersket den dekorative stilen. 

Konrad Mägi, Meditasjon, 1915–1916, Estlands kunstmuseum.

Lær mer om Konrad Mägis kunst

Frem til 2. april 2023 kan du se utstillingen Konrad Mägi – Estlands store maler på Lillehammer Kunstmuseum. Hver helg i utstillingsperioden er det omvisninger der vi går nærmere inn på hans unike kunstnerskap.