Utstillingssal Mägi Lillehammer Kunstmuseum
Foto: Camilla Damgård / Lillehammer Kunstmuseum

På oppdagelsesferd i Mägis kunst

Gjennom hele sin karriere brukte maleren Konrad Mägi forskjellige teknikker når han malte. En av dem var å sette sammen maleflekker som nærmest vibrerte på lerretet.

I 1909 malte Mägi maleriet «Norsk landskap». Det som gjør dette motivet ekstra interessant, er teknikken Mägi benyttet seg av. Landskapet består av utallige maleflekker, satt sammen i en symfoni av sterke farger.

Fra maleflekk til maleflekk

Oljemaleri av landskap med fjell, vann og trær.

Konrad Mägi, Norsk landskap, 1909, Estlands kunstmuseum.

I maleriet er vannet malt i sterke blånyanser, og løvtrær malt i kraftfulle variasjoner i grønt, rødt og oransje, som kan peke på tidlig høst. Treet er kraftig avskjært og gir inntrykk av et tilfeldig utsnitt av landskapet.

Teknikken kommer spesielt frem i den skogkledde fjellknausen der fargeflekker i dempet blå, grønn og oransje er mindre og mer vibrerende. Maleprikkene skaper inntrykk av energi, samtidig som uttrykket virker både lett og luftig.

Pointillismen

Denne måten å male på ligner pointillismen som gjorde seg gjeldende i Frankrike rundt 1880-1890-tallet. Pointillisme betyr «merke med prikk eller punkt».

Oljemaleri av landskap ved havet.

Georges Seurat, Seascape at Port-en-Bessin, Normandy, 1888. 

Oljemaleri av landskap ved havet.

Paul Signac, Golfe Juan, ca 1896.

Bakgrunnen for pointillismen var at man ville at rene fargeflekker skulle blande seg optisk i øyet. På denne tiden ble det oppdaget at øyene ikke ser linjer og gjenstander, men farger og flekker som i sin helhet blir tolket fra hjernen.

Pointillismen kan ligne på teknikken man bruker i dag for trykking og fargeutskrifter eller skjermer med utallige pixler. 

Dirrende og energisk

Pointillismen var nok ikke et mål i seg selv for Mägi, men heller en måte å male på. Fargeflekkene i hans malerier har ikke en jevn størrelse som pointillistene pleide å bruke.

Om vi ser nærmere på hans maleri «Norsk landskap», gir maleflekkene fjellknausen består av, et inntrykk av et dirrende og energisk landskap der trærne bader i den varme kveldssolen.

Gjennom maleflekkene «frir» Mägi til oss ved å oppfordre til oppdagelsesferd fra maleflekk til maleflekk. Trolig ønsket kunstneren å formidle en stemming, ikke en gjengivelse av landskapet i seg selv.

Flere bilder Mägi malte med denne og andre teknikker kan du se i utstillingen Konrad Mägi – Estlands store maler på Lillehammer Kunstmuseum fra 26. november 2022 til 2. april 2023.

Referanse: Kalhama, Pilvi: «Historier fortalt med bilder» i «Det gåtefulle maleri» red. Kalhama, Pilvi. EMMA – Espoo Museum of Modern Art publications 69/2021.