Arkitektur

Den første delen av museet, slik vi kjenner det i dag, ble åpnet i 1963. Det ble bygget som et kombinert kino- og museumsbygg ved Stortorget tegnet av Erling Viksjø, hvor kinoen er i underetasjen og kunstsamlingen i overetasjen. Som fasademateriale brukte Viksjø naturbetong, en teknikk for overflatebehandling av betong som han selv utviklet. 

Kombinert kino- og museumsbygg for Lillehammer bys malerisamling

Lillehammer Kunstmuseum eksteriør. Foto: Jim Bengston.

Til OL på Lillehammer i 1994 ble det bestemt at det skulle satses på kunst og kultur på Lillehammer, og i den forbindelse skulle kunstmuseet utvides. Det da unge Snøhetta fikk i oppave å lage et tilbygg som skulle ligge ut mot Stortorget. Snøhetta-bygget, som stod ferdig i 1992, er i dag et arkitektonisk ikon og regnes som hovedbygget til museet. Denne bygningen, med den markante bølgende trefasaden av lerk, går under navnet Flygelet. Viksjø- og Snøhetta-bygget ble forbundet av en glassbro og mellom dem ble det samtidig utformet en kunsthage av Bård Breivik. Denne strekker seg over to plan, hvorav den ene delen er et parklignende areal og den andre er et åpent granittrom med sildrende vann.

Foto: Veslemøy Furuseth / Lillehammer Kunstmuseum

Kunsthagen av Bård Breivik. Foto: Veslemøy Furuseth / Lillehammer Kunstmuseum

Den nyeste delen av Kunstmuseet ble åpnet i 2016 i form av et tilbygg som bl.a. rommer et pedagogisk verksted og en ny utstillingssal. Også denne ble tegnet av Snøhetta. Med Bård Breiviks monumentale stålrelieff Kometen fikk museet også en spektakulær attraksjon ut mot Wieses gate.

Kometen. Foto: Hilde Fauskerud / Lillehammer Kunstmuseum

Veien videre

I 2027 blir det to viktige jubileer: Lillehammer by feirer 200 år og Kunstmuseet, fra den første åpningen av Lillehammer bys malerisamling, feirer 100 år. I anledning jubileet har Stiftelsen Lillehammer Museum en ambisiøs visjon om en utvidelse under Stortorget med prosjektnavnet Kunsthall Innlandet. Prosjektet har to siktemål: En oppgradering av Stortorget til p bli en attraktiv møteplass i byen, og en vesentlig utvidelse av Kunstmuseet. Sistnevnte vil kunne gi mulighet for et omfattende formidlingstilbud og samtidig vise brede presentasjoner av den faste samlingen og den kontinuerlige utviklingen av norsk kunst fra 1800-tallet til i dag.

Våren 2022 ble prosjektet "Bergtatt" kåret som vinner av arkitektkonkurransen for Kunsthall Innlandet. Bak "Bergtatt" står et samarbeid mellom norske, finske og danske arkitekter og landskapsarkitekter: MDH Arkitekter (Oslo), JKMM Arkkitehdit OY (Helsingfors) og MASU planning ApS (København).

Kunsthall Innlandet. Tverrsnitt skisse. 

Kunsthall Innlandet illustrasjon. Det nye Stortorget danner ramme for mange typer opphold og blir et naturlig møtested i byen.