Arkitektur

Den første delen av museet, slik vi kjenner det i dag, ble åpnet i 1963. Det ble bygget som et kombinert kino- og museumsbygg ved Stortorget tegnet av Erling Viksjø, hvor kinoen er i underetasjen og kunstsamlingen i overetasjen. Som fasademateriale brukte Viksjø naturbetong, en teknikk for overflatebehandling av betong som han selv utviklet. 

Kombinert kino- og museumsbygg for Lillehammer bys malerisamling

Lillehammer Kunstmuseum eksteriør. Foto: Jim Bengston.

Til OL på Lillehammer i 1994 ble det bestemt at det skulle satses på kunst og kultur på Lillehammer, og i den forbindelse skulle kunstmuseet utvides. Det da unge Snøhetta fikk i oppave å lage et tilbygg som skulle ligge ut mot Stortorget. Snøhetta-bygget, som stod ferdig i 1992, er i dag et arkitektonisk ikon og regnes som hovedbygget til museet. Denne bygningen, med den markante bølgende trefasaden av lerk, går under navnet Flygelet. Viksjø- og Snøhetta-bygget ble forbundet av en glassbro og mellom dem ble det samtidig utformet en kunsthage av Bård Breivik. Denne strekker seg over to plan, hvorav den ene delen er et parklignende areal og den andre er et åpent granittrom med sildrende vann.

Foto: Veslemøy Furuseth / Lillehammer Kunstmuseum

Kunsthagen av Bård Breivik. Foto: Veslemøy Furuseth / Lillehammer Kunstmuseum

Den nyeste delen av Kunstmuseet ble åpnet i 2016 i form av et tilbygg som bl.a. rommer et pedagogisk verksted og en ny utstillingssal. Også denne ble tegnet av Snøhetta. Med Bård Breiviks monumentale stålrelieff Kometen fikk museet også en spektakulær attraksjon ut mot Wieses gate.

Kometen. Foto: Hilde Fauskerud / Lillehammer Kunstmuseum